Prematurforeningen - for deg med for tidlig fødte barn

Panikken stiger.

Grønnkledde mennesker, respirator, kuvøse. Alt klart.

Om få minutter skulle jeg bli mamma igjen. Kramp holder på tiden vet at de er de absulutt siste hun får i mammas mage, den siste vi har sammen. Er redd, men samtidig trygg på teamet som står å venter på henne. Vet om jeg fikk plukket ut barnelege og sykepleier selv ville jeg valgt dem.

Får narkose å sovner.

Åpner øynene. Scanner ansiktene rundt meg for informasjon. De smiler. En tårevåt og lykkelig pappa sitter ved min side. Godt tegn. Babyen ligger på CPAP

"Gratulere, Karoline- ho e nydelig" pleieren som tok i mot står der å smiler som en engel. Ho som har holdt å sett min lille baby.

Min baby som nå kjemper en intens kamp for å overleve.

Blir trillet ned for å se henne. En smilende pleier møte oss å fører oss bort til kuvøsen. Ser en liten fot, en veldig liten fot.

Rart, mange følelser, lykke over å ha blidd mor, sorgen over en så tidlig og urettferdig start på livet, frykt og panikk for min lille datters fryktingytende kamp for livet.

Dagen etter døper vi vå lille skatt. Oda er navnet på den lille pia.

Etter 10 timer på CPAP blir hun intubert. Som forventet og stabil, var beskjedene vi fikk. Måtte jo si oss fornøyd med det.

Kvelden da Oda var to dager begynne det å gå nedover, først litt, så i full fart. Pneumathorax, lungedren og høyfrekventrespirator. Hjerneblødning.

Kjenner verden raser sammen et øyeblikk. Tar meg sammen. Vet at det kan gå bra. Kommer til et punkt der jeg gir blaffen i hjerneblødningen, bare hun overlever så skal vi nok klare det som kommer.

Oda kjemper og vinner.

Etter tre uker er ikke magen kommet i gang, hun blir operert. Får stomi. Ting lysner, hun blir bare finere og finere, bedre og bedre.

Etter 5 og ei halv uke møtes vi igjenn hud mot hud, der vi så brått slapp hverandre over en mnd tidligere. Det føles fantastisk, men også trist. Vi skulle vært en, hun skulle ikke ha opplevd sorg og smerte.

Situasjonen bedrer seg. Stigende kurve.

Etter 2 1/2 mnd skal stomien legges tilbake. Hun opereres og det blir ansett som vellykket. Jeg valgte den natten å overnatte på sykehuset for å kunne være hos henne.

Så jeg synger litt for Oda før jeg går å legger meg.

"Du må komme Oda, e dårlig". Jeg hiver på meg klærne å springer bort på Nyfødt Intensiv.

Oda ligger en plass midt i mellom to verdner. Blodtrykket er lavt, hun tisser ikke. Det er kritisk.

Pappaen kommer fort til sykehuset.

Vi sitter der å ser vår nydelige baby kjempe en intens kamp, ser at hun har det vondt. Vi synger og hun reagerer positivt.

Vakskifte, pleiere, leger, mange leger det er ingen som smiler.

Kroppen min er en stor knute. Har heller ingen flere tårer.

Oda snur og vinner igjenn.

Kortvarig lykke,t o uker etter må Oda opereres igjen. Magen er stor og spent.

De sier at det er en enkel oprasjon. Et par timer.

Vi drar til oprasjonstue 8. Sier farvell og kysser den lille tapre.

Ventetid.

Det begynner å røyne på med timer, for hvert minutt stiger frykten min.

De kommer ned, ingen smiler. Oda har vært igjennom en stor og komplisert oprasjon.

Et par små øyne forvridd i smerte og redsel boret seg inn i meg. Skulle ha byttet plass med henne om jeg kunne. Å se Oda slik har etset seg inn på netthinnen min, jeg vil huske de øyeblikkene der for evig.

Hver gang jeg åpnet døren til rommet hennes stoppet hjertet mitt.

Jeg kommer inn, ser to leger som jobber intenst. Den ene snur seg mot meg .Kjenner at jeg gruer meg til ordene hennes.

Hun smiler, det vakreste smilet jeg noen gang har sett. "Oda responderer.

Oda lurer døden igjen.

I løpet av de neste ukene har hun en fin utvikling, spiser selv smiler å smelter mange hjerter på sin vei. Feirer sin første jul, alt på stigende kurve. Får en sepsis, sliter litt, men reiser seg fort. Legger tilbake stomien uten noen komplikasjoner.

Oda er nå 5 mnd, hun har nå begynt å perme litt hjem. Vi venter på den siste oprasjon, men vi håper den kommer om en stund så Oda får hvilt og restituert seg.

Oda, en liten pike som rystet mamma`s og pappa`s verden. En liten fighter som har lært oss mye om livsvilje og pågangsmot.

Hva fremtiden bringer vet ingen, vi må følge Oda så godt vi kan og legge tingene til rette for henne.

Oda betyr rikdom, å vi er de rikeste i verden som har ho.