Prematurforeningen - for deg med for tidlig fødte barn

Vesle Ada ble født i uke 36 og hun var både prematur og dysmatur. Hun veide da 1754 gram og 44 cm. Moren fikk svangerskapsforgiftning i begynnelsen av uke 32-33, men det ble ikke gjort noe før uke 36 da hun ble innlagt på sykehuset.

En sommerdag i 2001 var gleden stor da Andrea og Ronny oppdaget at de ventet barn. Andrea gikk til fødselskontroll hos legen sin og hadde fine verdier på alle prøver i starten. Etter en tid begynte Andrea å gå til kontroll hos jordmor også, her fikk hun høre fosterlyd for første gang. Da begynte det å gå opp for henne at det virkelig var en baby inni henne. Hun hadde ikke ”mage” enda. Hun var litt kvalm i begynnelsen av svangerskapet, men det gikk over innen uke 17.

På denne tiden begynte hun å kjenne babyen inni seg. Ultralyd fulgte og dette var en enestående opplevelse for de vordende foreldre. Magen begynte å synes litt nå etter hvert. Fra uke 28 var hun 50% sykemeldt, hadde vond rygg og var veldig sliten. Rett etter fikk hun bekkenløsning også. Uke 32 fikk hun høre om svangerskapsforgiftning av jordmor. At hun måtte kontakte sykehuset med en gang dersom hun fikk akutt hodepine eller flimring foran øynene. Andrea burde slappe mye av den neste uken og komme tilbake på kontroll da. Uken etter hadde blodtrykket gått ned litt og alt var ok igjen. Hos legen uken deretter hadde blodtrykket steget igjen og hun fikk beskjed om å kontakte jordmor for nye prøver. Dessverre var jordmor på ferie og legen fullbooket, så hun kom ikke til konsultasjon før etter ca to uker. Jordmor såg det på henne med en gang. Andrea ble innlagt i uke 36 og var svært engstelig. Hun ble lagt inn på føden og måtte ha CTG rundt magen for å registrere liv. Det ble tatt ultralyd av magen og hun fikk beskjed om at hun måtte føde barnet vaginalt hvis det lot seg gjøre. Kvelden etter innleggelsen ble Ada født!

Ada er i dag ca 19 mnd gammel. Det første leveåret utviklet ut seg ganske bra og fort! Hun begynte å krabbe da hun var 6 mnd. Da hun var 9 mnd reiste hun seg i sengen. Hun tok sitt første skritt da var hun 17 mnd.

Andrea forteller: ”Den første tiden da vi fikk henne hjem fra sykehuset var vi ganske redde og usikre på hvordan vi skulle klare å ta oss av lille jenta nå, siden vi ikke hadde noe sykehus personale hos oss, men det gikk ganske greit. Hun hadde problemer med å sove og skulle helst ligge i armkroken hele tiden.
Spisingen gikk ganske tregt det også. Hun brukte omtrent 1 time på å få ned 60 ml med morsmelk på flaske. Jeg pumpet meg i 2 mnd, men så sluttet melkeproduksjonen min helt, og jeg fikk ikke til å amme heller, så da begynte hun på morsmelk erstatning i stedet, og hun har vokst seg stor og fin for det!
Når hun var rundt 9-10 mnd kunne hun begynne å sove hele natten, men det var ofte hun kom ut av rytmen, og våknet igjen 2-3 ganger om natten. Hun er ei veldig rolig jente, men ikke for rolig heller. Kjempe snill og blid dagen lang. Hun har ikke så mange ord enda, men det går mest i mamma, pappa, hei, ha det, se, der... Hun har hele tiden vært interessert i å lære og prøve.

Hun tok fort igjen vekten sin, og nå i dag veier hun litt over 10 kg. Lengden er jeg litt usikker på, men hun har vokst masse.
Hun har blitt ei stor og fin jente som sjarmerer alle i senk :)”